En liten fransk hilsen (ført i pennen av Per Kulseth)

Hei dere,
Jeg følte litt på girstanga mi at det var på tide å sende et livstegn til herrefolket mitt i utlendighet. Nå har jeg vært sammen med fremmenfolk i to og et halvt år, så nå gleder jeg meg til å se dere igjen. Hadde en fin sommer og høst sammen med Mariann og Morten og hadde blitt riktig vant til å stå tørt og godt i gararasje da jeg til jul ble kjørt ned til Vaulen og etterlatt ved et vilt fremmed hus. Jeg var bokstavelig talt helt på felgen og hadde grått meg tom for spylervæske da de nye vennene mine ankom fra Calgary. Det ble et fryktelig styr. Naboene hadde fyrt opp fakkelbokser og laget fest på trappen med flagg og greier for dem. Jeg som er vant til et rolig liv ble nesten nervøs av sånt. Så langt nede og tappet for energi var jeg at de hadde knapt startet meg et par ganger før jeg flatet ut med min siste gnist og sa stopp. Til min redning hadde Per en sånn lur kompressor på garasjeloftet og en batterilader i kjelleren. Vips så var jeg pumpet opp som en broiler på helsestudio og full av energi klar for nye kilometer.

Det har vært noen hektiske uker siden de kom. Først måtte jeg finne veien til Forus Vest. Det er jo et underlig sted langt ut i ødemarken på andre siden av bom og sivilisasjon. Tror de kaller det for Sandnes. Alle går med rutet skjorte der, spiser en svær ladning komle kl 11 på torsdag går hjem tidlig på fredag. Jeg må ofte stå på siden av en liten Fiat 500. Hun er riktig søt. Ble nesten forelsket en dag eieren lot henne stå med lyset på. Men, men, det ble med kjærligheten som med lyset. Den sluknet og endte med tauing for henne. Det kjekke med de daglige turene er å få tatt seg litt ut på motorveien. Tenk - fise av gårde noen kilometer i deilige 90 før jeg tar av og sklir forbi den lange køen som skal til Forus Øst, vinker med blinklyset mitt og svinger elegant til venstre mot Svanholmen. Kult.

Har også fått være med på litt spennende oppdrag. Mens de ventet på flyttelasset angrep Per garasjeloftet med stor iver og kraft for å rydde plass. Tror han lagret både Norge, Sverige og store deler av Finland på det loftet, for jeg fikk hektet på meg en tilhenger og måtte kjøre 3 store lass til IVAR på Forus. Uansett må det ha vært lenge siden han har rygget med boggi-henger. Gud bedre som han rattet meg før han fikk manøvrert tilhengeren opp mot søppelcontaineren. Talentløs.

Kort tid etter at de kom hjem gikk de hen og kjøpte seg en XC90. Tredje Volvoen på rad !! Ikke mye originalt der i gården. Nei, knirk meg i støtdemperen og klø meg på hengerfestet ! Svart er den også, stygge beistet. Piggene mine stritter. Ikke kjekt for en nennsom franskmann å stå ved siden av noe sånt.

Nå ser det likevel ut til at jeg går mot litt roligere dager. De har visst bestilt seg en liten elektrisk bil som skal leveres en av de neste ukene slik at de får hver sin bil. Til gjengjeld er jeg lovet hedersplassen foran hageporten og kun litt fin-kjøring i ny og ne for å holde gnisten oppe fram til jeg igjen kan rulle opp Musegaten.

I forrige uke kom flyttelasset. Da gjemte jeg meg i Lyngnesveien i 2 dager. Best å holde seg unna. Man vet jo aldri hva flyttefolk kan slippe ned på et lite panser nå for tiden. Så at de bar og bar hele dagen. Fulle esker inn og tomme ut. Hørte Grete og Per snakke om kjøpestopp fram til 2017. Sjampo nok til 2019 og vinterjakker til alle temperaturer og vindretninger fram til 2021. Stakkars folk. Et overmøblert hjem. De fikk så vidt igjen døra på slutten av dagen.

Håper dere koser dere der borte, men kom snart hjem.

Glad i dere,
Klem fra
Reanult’en